☰

Elsa Wendel Adalbéron        Skriv til meg her:  Kontakt

Om ADHD og medisinering


Amfetamin hører til de midlene som er mest forbundet med voldelig atferd:

 Amphetamines: (Various) Amphetamines are used to treat ADHD and affect the brains dopamine and noradrenaline systems. They are 9.6 times more likely to be linked to violence, compared to other drugs.

 

Hva er AD/HD?

 

Diagnosen oppstod ved håndsopprekking på årsmøtet 1987 i den amerikanske psykiaterforeningen. Det finnes ingen fysiologiske bevis. Diagnosen settes ut fra observasjon og er en subjektiv betegnelse på atferd som finnes hos mange barn, som f.eks. uro, manglende konsentrasjon. 

Det hevdes at man kan "se" ADHD i hjernen, men dette er aldri bevist. Det man imidlertid så, var at hjernen hos ADHD-medisinerte gjennomgående var mindre enn hjernene til de som ikke var medisinert (Swanson, Nasrallah 1998).

Psykiater Fred Baughman sier at ADHD er "100% fraud" (100% humbug).  

Hvis barnet ditt har fått diagnosen ADHD, får  du høre at det er viktig med "tidlig behandling",   hvis ikke risikerer barnet ditt å bli kriminell eller rusmisbruker. Det forholder seg faktisk stikk motsatt!  De som siden barnealder er blitt satt på Ritalin, har større risiko for å bli avhengig av amfetaminpreparater og for å havne i kriminalitet. Dette sier dommer Paul Conlon til avisen The Daily Telegraph (26.04.2007)http://www.news.com.au/dailytelegraph/story/0,22049,21620629-5007132,00.html

 Legene som anbefaler medisinering, jobber for firmaer som lager medisinene.  Heller ikke kompetansesentrene er nøytrale. Nylig har Gerd Strand i Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD innrømmet å ha mottatt sponsing fra legemiddelfirmaene som lager adhd-medisiner. Les om Eli Lilly og pasientforeningen i Sverige og de norske ADHD-foreningene , og om Socialstyrelsen, Kadesjö og avtalen med Eli Lilly Statens  legemiddelverk vedgår nå  at de kjenner til økt selvmordsfare ved bruk av Ritalin/Concerta. (Mail fra november 2005.)  Det finnes alternativ til medisinering, se lenger ned på denne siden under ALTERNATIV.


Bokstavene står for attention deficit hyperactivity disorder, eller som det kalles på norsk: konsentrasjonssvikt med hyperaktivitet (i Sverige har de DAMP , et begrep som omfatter noe av det samme, nemlig deficits in attention,motor control and perception). Denne diagnosen (ADHD ) stilles bl.a. på bakgrunn av et spørreskjema som fylles ut av foreldre/lærer eller pedagog. Ofte benyttes et opplegg som kalles Conners 10-punkts-skjema, der følgende spørsmål om barnet skal besvares/ evalueres, og dersom observatøren synes at de fleste av disse punktene passer på barnet, er sannsynligheten stor for at barnet får diagnosen ADHD. Det finnes ingen medisinske tester, men ofte blir barnet satt på Ritalin eller annen tilsvarende medisin, noe som forbedrer konsentrasjonen til å begynne med. Dette blir tatt som tegn på at barnet har ADHD. 

Her er de ti punktene i Conners skjema:

  1. Rastløs, overaktiv  
  2. Lett å tirre
  3. Forstyrrer andre barn
  4. Fullfører ikke det han har begynt
  5. Konstant vimsete
  6. Uoppmerksom
  7. Krav må innfris øyeblikkelig, frustreres lett
  8. Gråter lett og ofte
  9. Humøret skifter raskt og dramatisk
  10. Eksplosive temperamentsutbrudd, uforutsigbar oppførsel



   Overføringsstoffene dopamin og serotonin

Ritalin og Concerta  likner kjemisk på amfetamin som  ødelegger dopaminet i hjernen  (Ricaurte 2002). Likevel hevdes det fra forskerhold at det er dopaminmangel i hjernen som forårsaker det som kalles ADHD, en diagnose som baseres utelukkende på subjektive kriterier. Det finnes ingen medisinske bevis på at dette er en sykdom. Dopaminteorien er en hypotese som benyttes av legemiddelindustrien. Uansett blir det feil å benytte seg av kjemiske midler som ødelegger dopaminet, stikk i strid med det som vil oppnås.  Det samme gjelder for serotonin.

   Ny forskning fra 2007 viser at ADHD-medisinering ikke har noen positiv effekt 

Dette er stikk i strid med hva forskerne  bak MTA-studien trodde i 1999. Psykolog William Pelham sa i et intervju med BBC at det ikke var noen hjelp i slike ADHD-medisiner, og at det forbløffet forskerne i studien. Dette fant de ut ved oppfølgingsstudier etter tre år. Se filmen fra BBC her: http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/panorama/7079233.stm 

Det sies at medisinene gir økt læreevne og  bedret sosial atferd og at de er trygge og ufarlige med milde bivirkninger.   Men dette viser seg å være feil. Verdens hittil største  sammenstilling av alle vitenskapelige undersøkelser,  utført ved  Oregon Health and Science University, viser at det ikke finnes noen bedring ved bruk av Ritalin/Concerta verken mht læring eller sosial atferd. Midlene kan heller ikke sies å være trygge. http://www.ohsu.edu/drugeffectiveness/reports/final.cfm Dosene som barna får, er mye høyere enn det som påstås  og tilsvarer en misbruksdose for en voksen (opptil 60mg pr døgn for et barn på 20-30 kg;   for en voksen som veier opptil 3-4 ganger mer, er misbruksdosen 100-200mg).

En viktig nettside er Death From Ritalin-- The Truth Behind ADHD   (Død av Ritalin- sannheten om ADHD). Her får du lese en fars beretning om sønnen Matthew som døde 14 år gammel av skade på hjertet etter å ha brukt Ritalin i 7 år. Patologen skrev i dødsattesten :"Død forårsaket av langtidsbruk av metylfenidat(Ritalin )". Flere adresser til nyttige nettsteder (Baughman, Breggin,m fl.)

 Elvanse er et nytt middel som gis mot ADHD. Det er amfetamin i renere form. 


 

 Les mer om hvordan legemiddelindustrien legger opp sin strategi. Den nyeste avsløringen kan du lese i en rapport fra en konferanse i Amsterdam 7.-8-des.2005.

Les også  brev til det internasjonale narkotikabyrået INCB.  

FDA (Food and Drug Administration)  gikk nylig ut med en advarsel om de psykiske bivirkningene av metylfenidat( virkestoffet i Ritalin/Concerta). Ved universitetet i Texas, medisinsk fakultet, er det oppdaget at alle de 12 barna som ble gitt Ritalin/Concerta, utviklet skader på kromosomene etter bare 3 måneders bruk.  Prøver som ble tatt før medisineringen, viste normale verdier. Les rapport her 

Are ADHD drugs safe? Report finds little proof

 

  1. ALEXANDER OTTO; The News Tribune
    Last updated: September 13th, 2005 11:35 AM (PDT)

At a time when millions of children and adults are taking drugs for Attention Deficit Hyperactivity Disorder, the most comprehensive scientific analysis of the drugs to date has found little evidence that they are safe, that one drug is more effective than another or that they help school performance.

The 27 drugs studied included Adderall, Concerta, Strattera, Ritalin, Focalin, Cylert, Provigil, and others that, in some households, are well-known for their sometimes calming affects.

The 731-page report was done by the Drug Effectiveness Review Project, based at Oregon State University. The group analyzed 2,287 studies – virtually every investigation ever done on ADHD drugs anywhere in the world – to reach its conclusions.

They found:

  • “No evidence on long-term safety of drugs used to treat ADHD in young children” or adolescents.
  • “Good quality evidence … is lacking” that ADHD drugs improve “global academic performance, consequences of risky behaviors, social achievements” and other measures.
  • Safety evidence is of “poor quality,” including research into the possibility that some ADHD drugs could stunt growth, one of the greatest concerns of parents.
  • Evidence that ADHD drugs help adults “is not compelling,” nor is evidence that one drug “is more tolerable than another.”
  • The way the drugs work is, in most cases, not well understood.

The findings do not mean ADHD drugs are unsafe or unhelpful, just that sound scientific proof is lacking.

The Pharmaceutical Research and Manufacturers of America, the Washington, D.C.-based drug industry lobby group, had no comment on the report, but its senior vice president, Ken Johnson, said the benefits of most drugs “clearly outweigh the risks.”

ADHD is suspected when people have a harder time than others their ages paying attention, sitting still or controlling impulses. To be diagnosed, those tendencies must interfere with work, school or other activities.

Nationally, about 4.4 million kids between 4 and 17 fit the bill. Of those, more than 2.5 million take ADHD drugs. Up to 8 percent of kids in Washington state have been diagnosed with the condition.

The Drug Effectiveness Review Project was formed in 2003 to give consumers and state insurance plans trustworthy information about pharmaceuticals.

Industry studies, which researchers have shown sometimes are rigged for favorable outcomes, don’t give the confidence “many of us would like to decide whether or not we should be using a given medication,” said the project’s deputy director, Mark Gibson.

Complicating efforts to get reliable information, the U.S. Food and Drug Administration doesn’t require companies to compare new drugs to ones on the market. Most times, firms instead compare their wares to sugar pills because it is easier to show benefit and get approved for sale.

The problems leave insurers and patients in the lurch when they need to know what drugs work best. That’s where the Drug Effectiveness Review Project comes in. Its physicians and pharmacists analyze virtually every study on a given class of pharmaceuticals to find the best drugs.

The American Association of Retired Persons and Consumers Union, the publisher of Consumer Reports, use the project’s findings to tell people what drugs give the most for the money. Fourteen states, including Washington, also use its services to decide what drugs to cover for beneficiaries. Those states are the project’s chief funders.

For ADHD, the project analyzed published studies as well as unpublished data from the six leading makers of ADHD drugs. The group rejected 2,107 investigations as unreliable, and reviewed the remaining 180 to find superior drugs.

Instead, it found that evidence to choose one drug over another for safety or effectiveness is “severely limited” by a lack of studies measuring “functional or long-term outcomes.”

The project could not find a “good quality” study that tested the drugs against each other. It also could not find comparative evidence to determine which ADHD drugs are less likely to cause tics, seizures and heart and liver problems.

That evidence is needed. Canadian authorities have recently warned against using Adderall Extended Release in patients with heart problems. Cylert and Strattera have been linked to liver damage, the report said.

Until better research is done, the findings mean that choosing the right ADHD drug is largely a matter of trial and error. They also suggest some people might do as well or better on cheap generic Ritalin, sold by its scientific name methylphenidate, instead of far more expensive, newer options such as Concerta and Adderall.

In fact, in the few instances where the Oregon group could draw conclusions, it found Concerta “did not show overall difference in outcomes” compared to generic Ritalin, and proof that Adderall is better “lacking.” What little evidence there is comparing another newer expensive drug, Strattera, to generic Ritalin “suggests a lack of difference in efficacy.”

Gibson cautioned that his project’s latest report is still open for public comment and possible fine-tuning. But the overall results did not surprise Libby Munn, a nurse practitioner at Greater Lakes Mental Healthcare in Lakewood.

“I’ve never been aware of any evidence of any one being better than another,” said Munn, who treats patients for ADHD and other conditions. “That’s true of antidepressants and antipsychotics, too. Once you compare meds for a given disorder, there are often no proven differences.”

 Les mer om Ritalin og Elvanse: